Hvis du har en datamaskin med en stor mengde RAM, ville du få noen fordeler ved å deaktivere sidefilen, eller bør du bare la det være bra alene? Dagens SuperUser Q&A diskuterer emnet for å tilfredsstille leserens nysgjerrighet.
Dagens spørsmål og svar-økt kommer til oss med tillatelse fra SuperUser - en underavdeling av Stack Exchange, en samfunnsdrevet gruppe av spørsmål og svar-nettsteder.
Foto med tillatelse fra Collin Anderson (Flickr) .
Spørsmålet
SuperUser reader user1306322 vil vite om det er noen fordeler med å deaktivere sidefilen hvis en persons datamaskin har mye RAM:
Tenk deg at jeg har massevis av RAM, for eksempel 64 GB, for eksempel. Det er mye, selv for spilldatamaskiner. Nå er standardplasseringen til en sidefil i Windows på hovedoperativsystemstasjonen (det være seg harddisk eller SSD), som generelt er raskere, men fortsatt ikke så rask som RAM.
Noe forteller meg at å deaktivere sidefilen på harddisken eller opprette en virtuell RAM-stasjon og la sidefilen være der, kan få Windows til å flytte hele sitt virtuelle minne til RAM og øke systemets ytelse. Men jeg er ikke veldig kunnskapsrik innen det området, så det er kanskje ikke sant i det hele tatt.
Jeg prøvde begge deler, men jeg kunne ikke analysere resultatene for å komme til en klar konklusjon med kunnskapsnivået mitt i hukommelsesrelaterte saker. Ville dette fungere? Hvis ikke, hvorfor?
Ville user1306322 få fordeler ved å deaktivere sidefilen?
Svaret
SuperUser-bidragsyter David Schwartz har svaret for oss:
Uansett hvor mye RAM du har, vil du at systemet skal kunne bruke det effektivt. Å ikke ha en sidefil i det hele tatt tvinger operativsystemet til å bruke RAM ineffektivt av to grunner:
- For det første kan det ikke gjøre at sider kasseres, selv om de ikke har blitt åpnet eller endret på veldig lang tid, noe som tvinger diskbufferen til å bli mindre.
- For det andre må den reservere fysisk RAM for å sikkerhetskopiere allokeringer som det er lite sannsynlig at det noen gang vil kreve (for eksempel en privat, modifiserbar filkartlegging), noe som fører til et tilfelle der du kan ha rikelig med gratis fysisk RAM, og allikevel tildeles avslag på å unngå overforpliktelse.
Tenk for eksempel på om et program lager en skrivbar, privat minnekartlegging av en 4 GB-fil. Operativsystemet må reservere 4 GB RAM for denne kartleggingen fordi programmet kan tenkes å endre hver byte og det ikke er noe annet sted enn RAM å lagre det. Så fra starten er 4 GB RAM i utgangspunktet bortkastet (det kan brukes til å cache rene disksider, men det handler om det).
Du må ha en sidefil hvis du vil få mest mulig ut av RAM-en, selv om den aldri blir brukt. Det fungerer som en forsikring som gjør at operativsystemet faktisk kan bruke RAM det har, i stedet for å måtte reservere det for muligheter som er ekstraordinært usannsynlige.
Menneskene som designet operativsystemets oppførsel, er ikke dårer. Å ha en sidefil gir operativsystemet flere valg, og det vil ikke gjøre dårlige.
Det nytter ikke å prøve å sette en sidefil i RAM. Og hvis du har mye RAM, er det lite sannsynlig at sidefilen vil bli brukt (den trenger bare å være der), så det spiller ingen rolle hvor raskt enheten den er på.
Sørg for å sjekke ut den livlige diskusjonstråden om emnet via lenken nedenfor!
Har du noe å legge til forklaringen? Lyd av i kommentarene. Vil du lese flere svar fra andre teknologikyndige Stack Exchange-brukere? Sjekk ut hele diskusjonstråden her .
